EnAnderledesTreningsBlogg

Som allerede skrevet i den noe kleine profilteksten så begynner jeg å blogge for å være min egen vaktbikkje når det gjelder trening og kosthold! Kanskje for å lære en ting eller to og ikke minst for å se eventuelle resultater.

Hele dette noe tragiske eventyret begynner en iskald søndag i januar måned, jeg våkner i min egen dobbeltseng, etter en altfor lang og massiv fyllekule, omgitt av et inferno av dyner og puter med en hodepine ingen har kjent maken til siden tidenes morgen.

Jeg bruker ikke noe mer en ca halvannen time på å få åpnet begge øynene nok til å observere en tom vinflakse på gulvet, tre tomme colabokser på nattbordet, en tom potetgull pose og eimen av kebab ligger som en drepende teppe over syndens rom, det er ca 35 grader da gasspeis termostaten har stått på 40 grader de siste 12 timene, jeg kommer meg opp og følger stien av klær på vei inn på bader, videre ut på kjøkkenet, her finner jeg også ut hvorfor jeg har spist kebab...... Eller egentlig ikke, fordi hva de små svarte forkullede bitene i stekepannen en gang i tiden har vært er over min fatteevne.

På min ferd gjennom leiligheten har en brun mexicaner, en rød italiener, en hvit australer, en likblek russer og en kaptein som heter morgan startet en interkontinental 3 verdenskrig og valgt min mage som slagmark, vi hopper fjærlett over min lille omvei inn på badet igjen og spoler raskt over stuen der krigen mellom mine venner som nevnt i sted tydeligvis har begynnt.

Nå står jeg altså kliss naken med det som bare kan omtales som en lite flaterende kropp i min egen gang og prøver å huske hvilken av jakkene jeg hadde brukt kvelden før, rett og slett for å slippe å lete gjennen en rekke av dem før jeg finner mobilen som enten ligger i nevnte jakke, ensom og forlatt eller i lomma på en random sigøyner med fingerferdigheter... Til alt hell finner jeg denne såkallte Iphonen der jeg observerer 7 ubesvarte og 4 uleste meldinger og som alle vet, det er på dette tidspunktet at fylleangsten slår inn. For dere som ikke kjenner til dette fenomenet "Fylleangst" så er det egentlig ingen angst, men bare en snikende altoppslukende uro i kropp og hode som forteller deg at alt du gjorde i går var totalt idioti og alle du kjenner har selvfølgelig fått med seg alt dette og er mest sannsynlig ikke dine venner lenger og det er nettopp dette de har ringt og sendt meldinger for å si ifra om.

Uannsett, jeg kom meg rimelig uskadd fra samtlige ubesvarte og uleste, velter nok en gang innom badet og skiker høylytt til porselenstronen, sitter en halvtime på gulvet i dusjen før jeg får i meg et glass melk og smører en skive brød som ikke ble spist fordi jeg ble kvalm av tanken på mat i det sekundet jeg var ferdig med å smøre den.

Når alt dette er unnagjort slår selvfølgelig den velkjente selvmedlidenheten inn og sukkerhuget har aldri vært værre-----> Rett på Statoil å kjøpe smågodt, halvannen liter Cola, Sørlandschips og et par Redbull bare for å være litt "Sunn" Og når du overbeviser deg selv om at redbull er en treningsdrikk og derfor sunt, så oppsumerer egentlig det min holdning til kosthold! Vi trykker på spoleknappen og hopper over fråtsingen av det nylige innkjøpte kaloriberget, besøk med tilhørende pizza og 4-5 timer på sofaen.

Jeg sitter (Nei jeg ligger selvfølgelig) nå på sofaen kun iført lue og boxer med dyna rundt meg burrito style og dytter i meg siste rest av sørlandschipsen som lekende lett skylles ned med Cola rett fra flasken. Eimen av kebab som nevnt tidligere har nå sneket seg ut fra soverommet og jeg blir sittende og tenke på hvor opphavet faktisk ligger gjemt....

Jeg setter meg opp, Jeg ser meg rundt, Jeg ser på meg selv, Jeg merker at hjernen krangler med seg selv, Jeg blir trist, Jeg blir forbannet, Jeg hører at hjernen sier at dette var det verdt når det var så morsomt som det faktisk var i går, Jeg hører også at hjernen sier at den pizzaen og det godteriet var så godt at å droppe det kun er å nekte seg sev noe virkelig vil ha!

Da hjernen har kranglet ferdig med seg selv ser jeg bort på en tom halvannen liter med Cola og tenker, aldri igjen! Jeg kjenner lukten av kebab og tenker, aldri igjen! Jeg ser på posen med smågodt og tenker, adri igjen! Nå slutter jeg med å tenke "Aldri igjen" fordi å kutte ut alkohol, pizza og potegull helt er totalt usannsynlig og såppass selvinnsikt har jeg! Da er det bare å si........

AND SO IT BEGINS!!